kile

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

Commons Wikipedia på bokmål/riksmål: kile – leksikonoppføring

Wikipedia

kile m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en enkel mekanisme som brukes for å tvinge to objekter eller deler av samme objekt fra hverandre gjennom å bruke kraft på den butte enden av kilen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kile kilen kilar kilane (nynorsk)
kile kilen kiler kilene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

kile (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bruka en kile (årette)
  2. kilde noen eller noet

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kile, kila kiler kilte har kilt kil, kile, kila kilande kilast (nynorsk)
å kile kiler kilte har kilt kil kilende kiles (bokmål/riksmål)
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kile, kila kilar kila har kila kil, kile, kila kilande kilast (nynorsk)

Oversettelser[rediger]