kile
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger] |
Wikipedia på bokmål/riksmål: kile – leksikonoppføring |
kile m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- en enkel mekanisme som brukes for å tvinge to objekter eller deler av samme objekt fra hverandre gjennom å bruke kraft på den butte enden av kilen
Uttale
[rediger]
Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kile | kilen | kilar | kilane | (nynorsk) |
| kile | kilen | kiler | kilene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]Verb
[rediger]kile (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bruka en kile (årette)
- kilde noen eller noet
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å kile, kila | kiler | kilte | har kilt | kil, kile, kila | kilande | kilast | (nynorsk) |
| å kile | kiler | kilte | har kilt | kil | kilende | kiles | (bokmål/riksmål) |
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å kile, kila | kilar | kila | har kila | kil, kile, kila | kilande | kilast | (nynorsk) |