kime

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kime m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. spire

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kime kimen kimar kimane (nynorsk)
kime kimen kimer kimene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Verb[rediger]

kime (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ringe (om klokker)
    • Det kimer nå til julefest,
      det kimer for den høye gjest,
      som steg til lave hytter ned
      med nyttårsgaver: fryd og fred.
       
      – «Det kimer nå til julefest», Nikolai Grundtvig

Etymologi[rediger]

EB1911A-pict1.png Dette ordet har ikke fått spesifisert noen etymologi. Hvis du kjenner opphavet til dette ordet, legg det til som beskrevet her.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å kime, kima kimar kima har kima kim, kime, kima kimande kimast (nynorsk)


å kime kimer kima har kima kim kimende kimes (bokmål)


å kime kimer kimet har kimet kim kimende kimes (bokmål/riksmål)
å kime kimer kimte har kimt kim kimende kimes (bokmål/riksmål)