kjeft

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

kjeft m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. en munn, gjerne en stor munn og kan hende også i nedsettende betydning
  2. (overf.) en person
    Ikke en kjeft å se.
  3. (overf.) en munnfull
    Jeg rakk bare én kjeft kaffe.
  4. en straffende kommentar

Etymologi[rediger]

Fra norrønt keptr eller kjaptr

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Synonymer[rediger]

(taleorganet) munn
(kritikk) refs, skjenn, skjennepreken

Relaterte termer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kjeft kjeften kjeftar kjeftane (nynorsk)
en kjeft kjeften kjefter kjeftene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]