kjemme

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

kjemme (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. gre med kam

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett eller uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å kjemme kjemmer kjemma har kjemma kjem kjemmende kjemmes (bokmål)


å kjemme kjemmer kjemmet har kjemmet kjem kjemmende kjemmes (bokmål/riksmål)


å kjemme kjemmer kjemte har kjemt kjem kjemmande kjemmes (bokmål/riksmål)
å kjemme kjemmer kjemde har kjemt kjem, kjemme kjemmande kjemmast (nynorsk)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]