kjetting

Norsk

Substantiv

kjetting m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Kjede av ledd som er koblet inn i hverandre

Etymologi

Av nederlandsk ketting, fra keten («kjede»)

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kjetting	kjettingen	kjettingar	kjettingane	(nynorsk)
en kjetting	kjettingen	kjettinger	kjettingene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

kjede av ledd

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: chain en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr islandsk: snjókeðja is(is) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kätting sv(sv) c tysk: Schneekette de(de) f

Referanser

• «kjetting» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «kjetting» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).