knele

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

knele (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøye seg ned så ett eller begge knær treffer bakken
    Se også: Google knele (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å knele, knela kneler knelte har knelt knel, knele, knela knelande knelast (nynorsk)
å knele kneler knelte har knelt knel knelende kneles (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]