konkurrent
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
konkurrent m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- motstander, opponent i en konkurranse
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein konkurrent | konkurrenten | konkurrentar | konkurrentane | (nynorsk) |
en konkurrent | konkurrenten | konkurrenter | konkurrentene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
motstander
|
|