konsert

Norsk

Substantiv

konsert m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. musikalsk fremførelse der flere stemmer eller flere instrumenter bidrar.

   Jeg skal på konsert med Rolling Stones på fredag.

2. et musikkstykke skrevet for en eller flere soloinstrumenter akkompagnert av et orkester.

   Griegs klaverkonsert i a-moll er blant hans mest populære musikkstykker, til tross for å være den eneste konserten han fullførte.

Etymologi

Fra italiensk concerto.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein konsert	konserten	konsertar	konsertane	(nynorsk)
en konsert	konserten	konserter	konsertene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

musikalsk sceneopptreden

dansk: koncert da(da) c engelsk: concert en(en), (klassisk musikk) concerto en(en) fransk: concert fr(fr) m

spansk: concierto es(es) m svensk: konsert sv(sv) c tysk: Konzert de(de) n

Referanser

• «konsert» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «konsert» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Usbekisk

Substantiv

konsert

1. konsert

Etymologi

Fra russisk концерт (koncért)

Uttale

IPA: [kɒnˈsert]

Grammatikk

	entall	flertall
nominativ	konsert	konsertlar
genitiv	konsertning	konsertlarning
dativ	konsertga	konsertlarga
akkusativ	konsertni	konsertlarni
lokativ	konsertda	konsertlarda
ablativ	konsertdan	konsertlardan