kontekstomi

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

  1. Å eksplisitt sitere noe eller noen utenfor sitatets opprinnelige kontekst, gjerne for å vinne et argument.

Etymologi[rediger]

kontekst + -tomi

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) kontekstomi kontekstomien Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

Beslektede termer[rediger]

kontekstomisere