kontradiksjon
Utseende
| Wikipedia på bokmål/riksmål: kontradiksjon – leksikonoppføring |
Norsk
[rediger]Etymologi
[rediger]Fra latin contradictio
Substantiv
[rediger]kontradiksjon
Betyr det å si imot og brukes om:
- handlingen å motsi eller opponere mot et argument
- et utsagn som motsier et annet utsagn eller en erklæring om at et annet argument er usannt eller falskt
- i logikken: som motsetning til en tautologi[1]
Kan forveksles med motsigelse i betydningen selvmotsigelse. På engelsk brukes contradiction i denne betydningen.
Grammatikk
[rediger]Ref: Norsk ordbank
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kontradiksjon | kontradiksjonen | kontradiksjonar | kontradiksjonane | (nynorsk) |
| en kontradiksjon | kontradiksjonen | kontradiksjoner | kontradiksjonene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser
[rediger]motsigelse
|
|
Referanser
[rediger]- ↑ tautologi – logikk. () I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/tautologi/logikk