konvolutt

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

konvolutt m

  1. papir brettet og satt sammen med hensikt å ha brev eller annet papir inni

Grammatikk[rediger]

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein konvolutt konvolutten konvoluttar konvoluttane (nynorsk)
en konvolutt konvolutten konvolutter konvoluttene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]