korp

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

korp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (fugl) ravn
    • Hadde de enda i vår vært så vise og forutseende å kløvje danzigerkornet benest til kvernen ville de ha sloppet den ergrelsen at det lå og råtnet til føde for korp og kråke. 
      Nattens brød, Johan Falkberget, 1949

Etymologi[rediger]

Fra norrønt korpr.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein korp korpen korpar korpane (nynorsk)
en korp korpen korper korpene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Svensk[rediger]

Substantiv[rediger]

korp c

  1. (fugl) ravn
  2. (verktøy) hakke