Hopp til innhold

kostbarhet

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

kostbarhet m (bokmål), c (riksmål)

  1. gjenstander som har stor verdi, kostbare ting
    • “Musikk, musikk!” skrek keiseren. “Du lille, velsignede gullfugl! Syng da, syng! Jeg har gitt deg gull og kostbarheter, jeg har selv hengt gulltøffelen min om halsen på deg, syng da, syng!” 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en kostbarhet kostbarheten kostbarheter kostbarhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.