kostbarhet
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]kostbarhet m (bokmål), c (riksmål)
- gjenstander som har stor verdi, kostbare ting
- “Musikk, musikk!” skrek keiseren. “Du lille, velsignede gullfugl! Syng da, syng! Jeg har gitt deg gull og kostbarheter, jeg har selv hengt gulltøffelen min om halsen på deg, syng da, syng!” – «Nattergalen», H.C. Andersen
- “Musikk, musikk!” skrek keiseren. “Du lille, velsignede gullfugl! Syng da, syng! Jeg har gitt deg gull og kostbarheter, jeg har selv hengt gulltøffelen min om halsen på deg, syng da, syng!”
Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en kostbarhet | kostbarheten | kostbarheter | kostbarhetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |