krenge

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

krenge (bokmål/riksmål)

  1. Lute mot én side.
    Bilen begynte å krenge da den svingte skarpt i stor fart.
    Se også: Google krenge (BøkerGrupperAkademiskNyhetsarkiv)

Etymologi[rediger]

Fra norrønt krängen («krenge»). Beslektet med krank.

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Headset icon.svg Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Andre former[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å krenge, krenga krenger krengte har krengt kreng, krenge, krenga krengande krengast (nynorsk)
å krenge krenger krengte har krengt kreng krengende krenges (bokmål/riksmål)
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å krenge krenger krenga har krenga kreng krengende krenges (bokmål)


å krenge krenger krenget har krenget kreng krengende krenges (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]