lånekort

Norsk

Substantiv

lånekort n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Smartkort som brukes til å registrere lån av bøker og lignende på kortets eier ved bibliotekslån.

Etymologi

låne + kort

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
lånekort	lånekortet	lånekort	lånekortene	(bokmål/riksmål)
lånekort	lånekortet	lånekort	lånekorta	(bokmål)
eit lånekort	lånekortet	lånekort	lånekorta	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

innretning for å låne biblioteksbøker

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «lånekort» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «lånekort» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).