ladning

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

ladning m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (fysikk) egenskap ved et medium som gjør at det tiltrekkes av eller frastøtes av medier med motsatt eller samme ladning; én av to mulige tilstander

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein ladning ladningen ladningar ladningane (nynorsk)
en ladning ladningen ladninger ladningene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]