lete

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

lete (bokmål/riksmål)

  1. se etter noe, søke
    • “Jeg har adlri hørt om den før” sa hoffmannen. “Jeg skal lete etter den, jeg skal finne den” 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Fra norrønt leita, beslektet med líta («se, skue»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (Uregelrett eller regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å lete leter leta har leta let letende letes (bokmål)


å lete leter lette har lett let letende letes (bokmål/riksmål)

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Substantiv[rediger]

lete f (nynorsk)

  1. latskap

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei lete leta leter letene (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.