lete

Norsk

Verb

lete (bokmål/riksmål)

1. se etter noe, søke
   • “Jeg har adlri hørt om den før” sa hoffmannen. “Jeg skal lete etter den, jeg skal finne den” 
     – «Nattergalen», H.C. Andersen

Andre former

• leite (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt leita, beslektet med líta («se, skue»).

Grammatikk

Bøyning (Uregelrett eller regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å lete	leter	leta	har leta	let	letende	letes	(bokmål)
å lete	leter	lette	har lett	let	letende	letes	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• søke

Oversettelser

se etter, søke

dansk: lede da(da) fransk: chercher fr(fr) nederlandsk: zoeken nl(nl)

svensk: leta sv(sv), söka sv(sv) tysk: suchen de(de), sehnen de(de)

Substantiv

lete f (nynorsk)

1. latskap

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei lete	leta	leter	letene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eigeform.