loke

Fra Wiktionary
Se også: lòke, lóke, og Loke

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

loke (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. være sen, somle, hindre, ubesluttsomhet
    Du lokar bort livet ditt!
    Må dere slutte å loke!
    • Jeg kaller det rap, du kaller det å loke bort livet sitt 
      – «Piano», Karpe Diem

Etymologi[rediger]

Beslektet med norrønt lókr («tung og dorsk kar»).

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å loke, loka lokar loka har loka lok, loke, loka lokande lokast (nynorsk)


å loke loker loka har loka lok lokende lokes (bokmål)


å loke loker loket har loket lok lokende lokes (bokmål/riksmål)

Referanser[rediger]