loke
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
loke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- være sen, somle, hindre, ubesluttsomhet
- Du lokar bort livet ditt!
- Må dere slutte å loke!
- Jeg kaller det rap, du kaller det å loke bort livet sitt – «Piano», Karpe Diem
Etymologi[rediger]
Beslektet med norrønt lókr («tung og dorsk kar»).
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å loke, loka | lokar | loka | har loka | lok, loke, loka | lokande | lokast | (nynorsk)
|
| å loke | loker | loka | har loka | lok | lokende | lokes | (bokmål)
|
| å loke | loker | loket | har loket | lok | lokende | lokes | (bokmål/riksmål) |
Referanser[rediger]
- «loke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «loke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).