målbinde
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
målbinde (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (foreldet) gjøre målløs, gjøre så noen ikke kan svare
- Det var engang en konge; han hadde en datter som var så vrien og vrang i ord at ingen kunne målbinde henne, og derfor lovte han ut at den som kunne gjøre det, skulle få prinsessen og halve kongeriket attpå. – «Prinsessen som ingen kunne målbinde», norsk folkeeventyr
- Det var engang en konge; han hadde en datter som var så vrien og vrang i ord at ingen kunne målbinde henne, og derfor lovte han ut at den som kunne gjøre det, skulle få prinsessen og halve kongeriket attpå.
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (uregelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
| å målbinde | målbinder | målbandt | har målbundet | målbind | målbindende | målbindes | (bokmål/riksmål) |
| å målbinde | målbind | målbatt | har målbunde | målbitt, målbinde | målbindande | målbindast | (nynorsk) |