marmor
- Se også: Marmor
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
|
Wikipedia på bokmål: marmor og Wikipedia på nynorsk: marmor – leksikonoppføringer |
marmor m og n (bokmål), m og n (nynorsk), c og n (riksmål)
Etymologi[rediger]
Av gammelgresk μάρμαρος (mármaros, «skinnende stein»).
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| (eit/et) marmor | marmoret | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| marmor | marmoret | marmor | marmorene | (bokmål/riksmål) |
| marmor | marmoret | marmor | marmora | (bokmål) |
| eit marmor | marmoret | marmor | marmora | (nynorsk) |
| (ein/en) marmor | marmoren | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
| en marmor | marmoren | marmorer | marmorene | (bokmål/riksmål) |
| ein marmor | marmoren | marmorar | marmorane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Oversettelser
Dansk[rediger]
Substantiv[rediger]
marmor n
Etymologi[rediger]
Av gammelgresk μάρμαρος (mármaros, «skinnende stein»).
Svensk[rediger]
Substantiv[rediger]
marmor c
Etymologi[rediger]
Av gammelgresk μάρμαρος (mármaros, «skinnende stein»).