marmor

Se også: Marmor

Norsk

Substantiv

Wikipedia på bokmål: marmor og Wikipedia på nynorsk: marmor – leksikonoppføringer

marmor m og n (bokmål), m og n (nynorsk), c og n (riksmål)

1. (geologi) en metamorf bergart som hovedsakelig består av mineralet kalsitt

Etymologi

Av gammelgresk μάρμαρος (mármaros, «skinnende stein»).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) marmor	marmoret	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
marmor	marmoret	marmor	marmorene	(bokmål/riksmål)
marmor	marmoret	marmor	marmora	(bokmål)
eit marmor	marmoret	marmor	marmora	(nynorsk)
(ein/en) marmor	marmoren	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
en marmor	marmoren	marmorer	marmorene	(bokmål/riksmål)
ein marmor	marmoren	marmorar	marmorane	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Oversettelser

dansk: marmor da(da) n engelsk: marble en(en)

svensk: marmor sv(sv) c tysk: Marmor de(de) m

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

marmor n

1. marmor

Etymologi

Av gammelgresk μάρμαρος (mármaros, «skinnende stein»).

---

Svensk

Substantiv

Wikipedia ^sv

marmor c

1. marmor

Etymologi

Av gammelgresk μάρμαρος (mármaros, «skinnende stein»).