meinke

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

meinke (nynorsk)

  1. hindre; forhindre; nekte
  2. skiple; vere til bry

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å meinke, meinka meinkar meinka har meinka meink, meinke, meinka meinkande meinkast (nynorsk)

Synonymer[rediger]