Hopp til innhold

mirakel

Fra Wiktionary

Norsk

[rediger]

Substantiv

[rediger]

mirakel n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Noe som skjer selv om det ut fra forutsetningene ikke skal være mulig, overnaturlig, i positiv betydning.

Etymologi

[rediger]

Fra latin av mirari («undre seg»).

Uttale

[rediger]
Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk

[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, sammentrekning i enkelte former)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
mirakel mirakelet mirakler miraklene (bokmål/riksmål)
mirakel mirakelet mirakel mirakla (bokmål)
miraklet (bokmål/riksmål)
eit mirakel mirakelet miraklar miraklane (nynorsk)
eit mirakel mirakelet mirakel mirakla (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

[rediger]

Se også

[rediger]

Oversettelser

[rediger]