mirakel

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mirakel n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Noe som skjer selv om det ut fra forutsetningene ikke skal være mulig, overnaturlig, i positiv betydning.

Etymologi[rediger]

Fra latin av mirari («undre seg»).

Uttale[rediger]

Phonetik.svg Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, sammentrekning i enkelte former)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
mirakel mirakelet mirakler miraklene (bokmål/riksmål)
mirakel mirakelet mirakel mirakla (bokmål)
miraklet (bokmål/riksmål)
eit mirakel mirakelet miraklar miraklane (nynorsk)
eit mirakel mirakelet mirakel mirakla (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Se også[rediger]

Oversettelser[rediger]