morraklem

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

morraklem m (unormert)

  1. klem gitt om morgenen
    • Men Vårherre kan`ke love
      at du skal kunne sove
      når to små kommer inn med morraklem.
       
      – «Hverdag», Louis Jacoby

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

morra + klem

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn, med dobbel m i flertall)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein morraklem morraklemmen morraklemmar morraklemmane (nynorsk)
en morraklem morraklemmen morraklemmer morraklemmene (unormert)
For genitiv av substantiv, se eieform.