mugge
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
mugge m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (servise) vid, rund kanne med hank, vanligvis uten lokk og tut, men med et lite nebb
- (overf., kun i flertall) pupper
Etymologi[rediger]
Muligens fra engelsk mug. Se også dansk mugge og svensk mugg.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei mugge | mugga | mugger | muggene | (bokmål/nynorsk) |
| mugge | muggen | mugger | muggene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser[rediger]
Referanser[rediger]
- «mugge» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «mugge» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.