mulighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

mulighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. sjanse, det at det er mulig
  2. Resultatet av å være mulig.

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

mulig + -het

Antonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en mulighet muligheten muligheter mulighetene (bokmål)
mulighet muligheta muligheter mulighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]