munnbruk

Norsk

Substantiv

munnbruk n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Dette ordet mangler en definisjon. Hjelp gjerne til ved å legge til en definisjon.

Etymologi

Sammensatt av munn + bruk.

Synonym

kjeftbruk, kjefting, skjenning

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn ell. intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(eit/et) munnbruk	munnbruket	Telles ikke		(bokmål/nynorsk)
(ein/en) munnbruk	munnbruken	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

kjefting

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «munnbruk» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «munnbruk» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).