munning

Norsk

Substantiv

munning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. åpning på rørformet gjenstand
2. sted hvor elv eller fjord strømmer ut i sjø eller innsjø

Uttale

IPA: mu`n:iŋ

Avledede termer

(ytre ende av rør) geværmunning, pistolmunning
(nederste del av noe i landskapet) elvemunning

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei munning	munninga	munninger	munningene	(bokmål/nynorsk)
en munning	munningen	munninger	munningene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

ytre ende av rør

dansk: munding da(da) c engelsk: nozzle en(en), muzzle en(en) (om våpen) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

nederste del av noe, spesielt elv, dal eller fjord

dansk: munding da(da) c engelsk: mouth en(en) finsk: suu fi(fi) fransk: embouchure fr(fr) f islandsk: mynni is(is) n italiensk: foce it(it) f

portugisisk: foz pt(pt) f, embocadura pt(pt) f nederlandsk: monding nl(nl) f, muide nl(nl) f russisk: у́стье ru(ru) (ústʹje) n spansk: desembocadura es(es) f svensk: mynning sv(sv) c tysk: Mündung de(de) f

Referanser

• «munning» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «munning» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).