munterhet

Fra Wiktionary
Jump to navigation Jump to search

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

munterhet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. (utellelig) Godt humør; lystighet, med munter tone.
  2. (tellelig) Munter kommentar ell. bemerkning.

Etymologi[rediger]

Fra munter + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) munterhet munterheta Telles ikke (Bokmål)
ei munterhet munterheta munterheter munterhetene (Bokmål)
(en) munterhet munterheten Telles ikke (Bokmål/Riksmål)
en munterhet munterheten munterheter munterhetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]