munterhet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

munterhet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (utellelig) Godt humør; lystighet, med munter tone.
  2. (tellelig) Munter kommentar ell. bemerkning.

Etymologi[rediger]

Fra munter + -het.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ei) munterhet munterheta Telles ikke (bokmål/riksmål)
munterhet munterheta munterheter munterhetene (bokmål/riksmål)
(en) munterhet munterheten Telles ikke (bokmål/riksmål)
en munterhet munterheten munterheter munterhetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]