munterhet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
munterhet m og f (bokmål), c (riksmål)
Etymologi[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) munterhet | munterheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
munterhet | munterheta | munterheter | munterhetene | (bokmål/riksmål) |
(en) munterhet | munterheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en munterhet | munterheten | munterheter | munterhetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser[rediger]
med munter tone
bermerkning som er munter, morsom