navnsetting
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
navnsetting m (bokmål), c (riksmål)
- Det å sette navn på noe, det å navnsette.
- Navnsetting i organisk kjemi bestemmes av stoffets funksjonelle grupper og størrelse.
Andre former[rediger]
- namnsetjing (nynorsk)
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en navnsetting | navnsettingen | navnsettinger | navnsettingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |