okul
Tyrkisk
[rediger]
Substantiv
[rediger]okul
Etymologi
[rediger]Dannet under språkreformene av oku- («å lese, studere»), muligens som en fonosemantisk tilpasning av fransk école («skole»).
Grammatikk
[rediger]| entall | flertall | |
|---|---|---|
| nominativ | okul | okullar |
| akkusativ | okulu | okulları |
| dativ | okula | okullara |
| lokativ | okulda | okullarda |
| ablativ | okuldan | okullardan |
| genitiv | okulun | okulların |
Uttale
[rediger]- IPA: [ɔˈkuɫ]