oldefar

Norsk

Substantiv

oldefar m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. faren til en besteforelder

Etymologi

Antagelig fra nedertysk oldevater eller oldervater.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein oldefar	oldefaren	oldefedrar	oldefedrane	(nynorsk)
en oldefar	oldefaren	oldefedre	oldefedrene	bokmål/riksmål
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• langgodfar (nynorsk)

Se også

• oldemor

Oversettelser

Far til en besteforelder

dansk: oldefar da(da) c, oldefader da(da) c engelsk: great-grandfather en(en)

svensk: farfars far sv(sv), farmors far sv(sv), morfars far sv(sv), mormors far sv(sv) tysk: Urgroßvater de(de) m

Referanser

• «oldefar» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «oldefar» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

Dansk

Substantiv

oldefar c

1. oldefar

Synonymer

• oldefader