oppkalle
Norsk[rediger]
Verb[rediger]
oppkalle (bokmål/riksmål)
- gi navn (etter)
- Ja, elleve kjøpmannsbarn ble oppkalt etter den, men ikke én av dem eide en tone i livet. – «Nattergalen», H.C. Andersen
- Ja, elleve kjøpmannsbarn ble oppkalt etter den, men ikke én av dem eide en tone i livet.
Andre former[rediger]
- kalle opp (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å oppkalle | oppkaller | oppkalte | har oppkalt | oppkall | oppkallende | oppkalles | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser[rediger]
gi navn etter
Referanser[rediger]
- «oppkalle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «oppkalle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).