oppkalle

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

oppkalle (bokmål/riksmål)

  1. gi navn (etter)
    • Ja, elleve kjøpmannsbarn ble oppkalt etter den, men ikke én av dem eide en tone i livet. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Andre former[rediger]

Etymologi[rediger]

Av opp- + kalle.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å oppkalle oppkaller oppkalte har oppkalt oppkall oppkallende oppkalles (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]