oppofrelse

Norsk

Substantiv

oppofrelse m (bokmål), c (riksmål)

1. tilsidesettelse av egne behov for andres skyld eller til fordel for en bestemt sak

Etymologi

Fra oppofre

Avledede termer

• selvoppofrelse

Relaterte termer

• altruisme

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
oppofrelse	oppofrelsen	oppofrelser	oppofrelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

det å ofre seg

dansk: opofrelse da(da) c engelsk: sacrifice en(en) finsk: uhraus fi(fi) fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: uppoffring sv(sv) tysk: Aufopferung de(de) f

Referanser

• «oppofrelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «oppofrelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).