oppriktig

Norsk

Adjektiv

oppriktig (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. (om person) som mener det han/hun sier

Etymologi

Fra opp + -riktig, fra middelnedertysk uprichtich.

Synonymer

ærlig, sannferdig

Uttale

IPA: [åpri´kti]

Grammatikk

Samsvarsbøying (regelrett) Ubestemt Bestemt Entall Flertall Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn oppriktig oppriktig oppriktig oppriktige oppriktige (bokmål/riksmål/nynorsk)

Gradbøying (uregelrett) Positiv Komparativ Superlativ oppriktig oppriktigere oppriktigst oppriktig oppriktigare oppriktigast (nynorsk)

Gradbøying (mer/meir-mest)
Positiv	Komparativ	Superlativ
oppriktig	meir oppriktig	mest oppriktig	(nynorsk)
oppriktig	mer oppriktig	mest oppriktig	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

åpen og ærlig

dansk: oprigtig da(da) engelsk: up front en(en), sincere en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: sincère fr(fr) italiensk: sincero it(it)

nederlandsk: oprecht nl(nl) russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: sincero es(es) svensk: uppriktig sv(sv) tysk: aufrichtig de(de)

Referanser

• «oppriktig» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «oppriktig» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.