oppriktighet

Norsk

Substantiv

oppriktighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. det å opptre og uttale seg i overensstemmelse med sine meninger og følelser

Etymologi

Sammensatt av oppriktig + -het.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) oppriktighet	oppriktigheta	Telles ikke		(bokmål)
(en) oppriktighet	oppriktigheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

åpenhet og ærlighet

dansk: oprigtighed da(da) c engelsk: sincerity en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: sincérité fr(fr) f italiensk: sincerità it(it) f

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: sinceridad es(es) f svensk: uppriktighet sv(sv) c tysk: Aufrichtigkeit de(de) f

Referanser

• «oppriktighet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «oppriktighet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).