påføre

Norsk

Verb

påføre (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. stryke ell. på annen måte gjøre så et middel havner på en (annen) overflate
2. (overf.) gi opphav til, overføre noe til en noen

   Han påførte meg mye smerte.

Etymologi

Av på- + føre.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å påføre, påføra	påfører	påførte	har påført	påfør, påføre, påføra	påførande	påførast	(nynorsk)
å påføre	påfører	påførte	har påført	påfør	påførende	påføres	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

stryke, smøre

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: apply en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: anbringa sv(sv), påföra sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

gi opphav til

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: inflict en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: orsaka sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «påføre» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «påføre» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).