påføre

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

påføre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. stryke ell. på annen måte gjøre så et middel havner på en (annen) overflate
  2. (overf.) gi opphav til, overføre noe til en noen
    Han påførte meg mye smerte.

Etymologi[rediger]

Av på- + føre.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å påføre, påføra påfører påførte har påført påfør, påføre, påføra påførande påførast (nynorsk)
å påføre påfører påførte har påført påfør påførende påføres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]