pågripelse

Fra Wiktionary

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

pågripelse m (bokmål), c (riksmål)

  1. det at et lands myndigheter anholder en person for mulig siktelse for en forbrytelse

Etymologi[rediger]

Sammensatt av pågripe + -else.

Uttale[rediger]

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall ‌
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
pågripelse pågripelsen pågripelser pågripelsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser[rediger]

arrestasjon
  • dansk: pågribelse da(da) c
  • engelsk: arrest en(en)
  • finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi
  • fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr
  • italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it
  • nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl
  • russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru
  • spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es
  • svensk: anhållande sv(sv)
  • tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser[rediger]

Hentet fra «https://no.wiktionary.org/w/index.php?title=pågripelse&oldid=1170247»