påkalle

Norsk

Verb

påkalle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. appellere til, anrope

Etymologi

Sammensatt av på- + kalle.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å påkalle, påkalla	påkallar	påkalla	har påkalla	påkall, påkalle, påkalla	påkallande	påkallast	(nynorsk)
å påkalle	påkaller	påkalte	har påkalt	påkall	påkallende	påkalles	(bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

anrope

dansk: påkalde da(da) engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «påkalle» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «påkalle» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).