påta

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk
Se også: pata

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

påta seg (refleksivt) (bokmål/riksmål)

  1. Å ta ansvaret for å gjøre noe
    Han påtok seg å skrive referat fra møtet.

Etymologi[rediger]

på- + ta

Grammatikk[rediger]

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å påta påtar påtok har påtatt påta (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]