parafere

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

parafere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  • undertegne en skrivelse sammen med en annen (hovedundertegneren), dvs. bekrefte

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å parafere, parafera paraferer paraferte har parafert parafer, parafere, parafera paraferande paraferast (nynorsk)
å parafere paraferer paraferte har parafert parafer paraferende paraferes (bokmål/riksmål)

Etymologi[rediger]

fra fransk parapher