plen

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

plen m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. område i en hage dekket av lavt, jevnt gress

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein plen plenen plenar plenane (nynorsk)
en plen plenen plener plenene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer[rediger]

Oversettelser[rediger]


Interlingua[rediger]

Adjektiv[rediger]

plen

  1. full