praksis

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

praksis m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Utøvelse, det å utføre en idé i en sammenheng; i motsetning til teori.
  2. Sedvane, slik man vanligvis gjør noe.
  3. Erfaring, det å ha praktisk øvelse innen noe.
  4. Den tiden en person i opplæring/utdanning er ute i yrket eller arbeidet før vedkommende er ferdig opplært/utdannet.
  5. Yrkesutøvelse, en institusjon for en viss yrkesgruppe.

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein praksis praksisen praksisar praksisane (nynorsk)
en praksis praksisen praksiser praksisene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord[rediger]

Avledede termer[rediger]

Oversettelser[rediger]

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)