praksis
Innhold
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
praksis m (Bokmål/Nynorsk), c (Riksmål)
- Utøvelse, det å utføre en idé i en sammenheng; i motsetning til teori.
- Sedvane, slik man vanligvis gjør noe.
- Erfaring, det å ha praktisk øvelse innen noe.
- Den tiden en person i opplæring/utdanning er ute i yrket eller arbeidet før vedkommende er ferdig opplært/utdannet.
- Yrkesutøvelse, en institusjon for en viss yrkesgruppe.
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
| Entall | Flertall | | ||
|---|---|---|---|---|
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein praksis | praksisen | praksisar | praksisane | (Nynorsk) |
| en praksis | praksisen | praksiser | praksisene | (Bokmål/Riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Beslektede ord[rediger]
Avledede ord[rediger]
Oversettelser[rediger]
utplassering
|
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)