prisme
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
prisme n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- objekt laget av glass, med flate sider; bryter lys på ulike måter
- (geometri) geometrisk figur med en mangekant som grunnflate og toppflate, med lik høyde overalt
Etymologi[rediger]
Fra gammelgresk πρίσμα («prism»).
Grammatikk[rediger]
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| prisme | prismet | prismer | prismene | (bokmål/riksmål) |
| prisme | prismet | prismer | prisma | (bokmål) |
| eit prisme | prismet | prisme | prisma | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Referanser[rediger]
- «prisme» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «prisme» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.