proprietær

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

proprietær m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Betegnelse på eieren av en større landeiendom, som er større enn en storgård, men likevel ikke stor nok til å kunne kalles gods.

Etymologi[rediger]

Fra latin proprius («egen»)[1]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein proprietær proprietæren proprietærar proprietærane (nynorsk)
en proprietær proprietæren proprietærer proprietærene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser[rediger]