raute

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

raute (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (om kyr) lage lyd med munnen
    • Så dro de alle ut i skogen, hvor nattergalen pleide å synge. Halve hoffet var med. Best som de gikk der, begynte en ku å raute. 
      – «Nattergalen», H.C. Andersen

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å raute, rauta rautar rauta har rauta raut, raute, rauta rautande rautast (nynorsk)


å raute rauter rauta har rauta raut rautende rautes (bokmål)


å raute rauter rautet har rautet raut rautende rautes (bokmål/riksmål)


Oversettelser[rediger]