redelighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

redelighet m og f (Bokmål), c (Riksmål)

  1. Egenskapen å være redelig.
  2. Resultatet av å være redelig.

Etymologi[rediger]

Fra redelig + -het.

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en redelighet redeligheten redeligheter redelighetene (Bokmål)
redelighet redeligheta redeligheter redelighetene (Bokmål/Riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser[rediger]