redelighet

Norsk

Substantiv

redelighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å være redelig.
2. Resultatet av å være redelig.

Etymologi

Fra redelig + -het.

Se også

• ærlighet
• hederlighet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en redelighet	redeligheten	redeligheter	redelighetene	(bokmål)
redelighet	redeligheta	redeligheter	redelighetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rettskaffenhet

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: probity en(en), integrity en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de

resultat

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp)de