rimelighet
Utseende
Norsk
[rediger]Substantiv
[rediger]rimelighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være rimelig; hva man synes er fornuftig, passende og berettiget i en bestemt situasjon.
- Man kan ikke med rimelighet forvente at det norske laget skal vinne alle kampene.
- Resultatet av å være rimelig; sannsynlighet; hva som kan forventes.
Etymologi
[rediger]Antonymer
[rediger]Se også
[rediger]Uttale
[rediger]Grammatikk
[rediger]| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en rimelighet | rimeligheten | rimeligheter | rimelighetene | (bokmål/riksmål) |
| rimelighet | rimeligheta | rimeligheter | rimelighetene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||