rimelighet
Norsk[rediger]
Substantiv[rediger]
rimelighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- Egenskapen å være rimelig; hva man synes er fornuftig, passende og berettiget i en bestemt situasjon.
- Man kan ikke med rimelighet forvente at det norske laget skal vinne alle kampene.
- Resultatet av å være rimelig; sannsynlighet; hva som kan forventes.
Etymologi[rediger]
Antonymer[rediger]
Se også[rediger]
Uttale[rediger]
Grammatikk[rediger]
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en rimelighet | rimeligheten | rimeligheter | rimelighetene | (bokmål/riksmål) |
rimelighet | rimeligheta | rimeligheter | rimelighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |