rimelighet

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Substantiv[rediger]

rimelighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. Egenskapen å være rimelig; hva man synes er fornuftig, passende og berettiget i en bestemt situasjon.
    Man kan ikke med rimelighet forvente at det norske laget skal vinne alle kampene.
  2. Resultatet av å være rimelig; sannsynlighet; hva som kan forventes.

Etymologi[rediger]

Fra rimelig + -het.

Antonymer[rediger]

Se også[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en rimelighet rimeligheten rimeligheter rimelighetene (bokmål)
rimelighet rimeligheta rimeligheter rimelighetene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.