ringbrynje

Wikipedia på bokmål/riksmål: ringbrynje – leksikonoppføring

Wikipedia

Norsk

Substantiv

ringbrynje m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. en type rustning som dekker overkroppen, laget av små metallringer som er lenket inn i hverandre og danner et nett; dokumentert i Europa fra 200-tallet f.Kr. og vanlig i militær bruk til innpå 1500-tallet

Etymologi

Sammensatt av ring + brynje.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei ringbrynje	ringbrynja	ringbrynjer	ringbrynjene	(bokmål/nynorsk)
ringbrynje	ringbrynjen	ringbrynjer	ringbrynjene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rustning

dansk: ringbrynje da(da) c engelsk: mail en(en), chain mail en(en), hauberk en(en), byrnie en(en) finsk: silmukkapanssari fi(fi), rengaspanssari fi(fi) fransk: cotte de mailles fr(fr) m, haubert fr(fr) m italiensk: cotta di maglia it(it) f

nederlandsk: maliënkolder nl(nl) m russisk: кольчуга ru(ru) (kol'čúga) f spansk: cota de malla es(es) f svensk: ringbrynja sv(sv) c tysk: Kettenpanzer de(de) m

Referanser

• «ringbrynje» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «ringbrynje» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).