ringeakt

Norsk

Substantiv

ringeakt m (bokmål), c (riksmål)

1. det å se ned på noen eller noe og utvise mangel på respekt eller ærbødighet

Etymologi

Sammensatt av ringe + akt.

Relaterte termer

ringeakt for retten

Grammatikk

Bøyning (substantiv hankjønn uten flertall)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(en) ringeakt	ringeakten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

forakt

dansk: ringeagt da(da) c engelsk: contempt en(en), contumacy en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: geringschatting nl(nl) f russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: ringaktan sv(sv) c, ringaktning sv(sv) c tysk: Geringacht de(de) f

Referanser

• «ringeakt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «ringeakt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).