rullere

Fra Wiktionary
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk[rediger]

Verb[rediger]

rullere (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (la) gå på omgang, skje jevnlig i et gjentagende mønster
    På skjermen i vestibylen rullerer disse bildene.
  2. bruke det eldste slik at en beholdning blir gradvis byttet ut
    Pass på å rullere brusen i brusskapet; sett alltid nye flasker bakerst.

Synonymer[rediger]

Grammatikk[rediger]

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å rullere, rullera rullerer rullerte har rullert ruller, rullere, rullera rullerande rullerast (nynorsk)
å rullere rullerer rullerte har rullert ruller rullerende rulleres (bokmål/riksmål)

Oversettelser[rediger]

Referanser[rediger]

Nederlandsk[rediger]

Adjektiv[rediger]

rullere

  1. bøyningsform av rul